Jeg er så utrolig takknemlig for å ha bodd ti år i et annet land, og for at dette landet var Tyskland. Det har vært et eventyr jeg ikke ville vært foruten.
Freiburg 2006
Da jeg dro til fagre Freiburg som Erasmus-student den 19. april 2006, var det for å studere der i fire måneder. På bildet fra sommeren 2006 står jeg på Schauinsland, Freiburgs høyeste punkt 1284 moh. som samtidig er en fin inngangsportal til naturperlen Schwarzwald. Sommeren 2006 arrangerte Tyskland fotball-VM, og sommeren var den varmeste på lenge mens jeg bodde i Tysklands mest solrike by. Etter denne sommeren skulle jeg bruke universitetsåret 2006/07 til å fullføre mastergraden min i tysk språk i Oslo, men slik gikk det altså ikke. Da muligheten for å studere ett semester til i Freiburg åpnet seg, slo jeg til og immatrikulerte meg for vintersemesteret 2006/07.
Leipzig 2007–08
Til slutt ble det et mer eller mindre tilfeldig Google-søk i oktober 2006 som ble utslagsgivende for at ti måneder i Tyskland ble til ti år. Jeg googlet «muttersprachliche Norwegischkenntnisse» og landet på ei stillingsutlysning fra InVision Software AG som lette etter en oversetter fra tysk til norsk med svært gode tyskkunnskaper og norsk som morsmål. Og jeg fikk jobben, takket ja og flyttet brått til Leipzig 1. januar 2007. Jeg tenkte at jeg hadde fått en unik mulighet til å bli bedre kjent med landet og språket ved å faktisk bo der på lik linje med tyskere, ikke «bare» som student. På bildet er jeg på rotur i Karl-Heine-Kanal i Leipzig.
Freiburg 2008–11
Etter circa et år som oversetter fant jeg ut at oversettelse er interessant, men ikke noe jeg vil drive med på fultid. Derfor søkte jeg på tre norsklektorstillinger på ulike tyske universiteter. Førsteønsket mitt var å komme tilbake til universitetet i Freiburg, hvor det var ei halv stilling ledig som norsklektor. Dette ønsket gikk i oppfyllelse, og var også viktig fordi jeg da kunne bruke den andre halvparten av tida til å gjøre ferdig mastergraden min i tysk språk i Oslo. Den 8. mai 2010 leverte jeg masteroppgaven, og til sammen 19 år på skole- og universitetsbenken var avsluttet. Bildet er fra Schlossberg med nydelig utsikt over Freiburg (med Münster rett til høyre for meg).
Göttingen 2011–16
I Freiburg skjønte jeg fort at jeg hadde fått verdens mest interessante og fine jobb, og ville at det skulle fortsette slik. Dessverre var det snakk om en halv, tidsbegrenset stilling som trolig ikke kunne forlenges. Siden flere søknader på ulike alternative jobber i Freiburg strandet, bestemte jeg meg for å søke bredere. Etter en del fram og tilbake flere steder endte det med at jeg fikk og slo til på en full og fast stilling ved universitetet i Göttingen med virkning fra 1. oktober 2011. Dessverre var universitetsbyen Göttingen et sted det var vanskelig for meg å slå rot. For de aller fleste er Göttingen en mellomstasjon i livet på vei mot noe annet. Mange av de vennene jeg fikk, flyttet på et tidspunkt av naturlige årsaker fordi de ble ferdige med mastergraden eller doktorgraden eller en midlertidig jonn.
Tschüs und auf Wiedersehen
Hjemlengselen til fedrelandet hadde vært litt opp og ned i noen år, men alltid kommet sterkt tilbake i bølger, og den ble forsterket i flere omganger i løpet av de siste årene i Göttingen. Gleden var derfor stor da jeg i februar 2016 fikk tilslag på jobben som norsklektor ved universitetet i Oslo. Jeg fikk også avsluttet tysklandsoppholdet på best tenkelige måte ved å feire tiårsjubileet som tysklandsimmigrant den 19. april 2016, reise litt rundt i Tyskland, og fullføre sommersemesteret 2016 og universitetsåret 2015/16 som normalt.
Fjellbildene er fra det som på alle måter var høydepunktet denne siste sommeren i Tyskland: Zugspitze, Tysklands høyeste fjell 2962 moh., i fantastisk vær. Zugspitze ligger i svært vakre omgivelser nær det kjente vintersportsstedet Garmisch-Partenkirchen.
Og når jeg først skriver om dette området, kan jeg ikke la være å nevne den fantastiske gåturen langs Partnachklamm hvor elva Partnach har presset seg gjennom fjellet. Det siste bildet gir en liten smakebit. Å gå gjennom Partnachklamm var virkelig som å gå gjennom et eventyr.
Denne langhelga i mai 2016 har brent seg fast som et ekstra hyggelig minne fra den siste sommeren min i Tyskland. Ikke lenge etter, den 25. juli 2016, vendte jeg nesa hjemover i lastebil sammen med flyttelasset. Tyskland er ikke bare historien om fire måneder som ble til ti år, men også historien om en stor koffert som ble til en lastebil.
Og snipp, snapp, snute, så var tysklandseventyret ute!